Stanksopp

Om pikante navnevalg, råttent kjøtt og grevlinger.

Har du noen gang gått tur i skogen og plutselig blitt møtt av en ubeskrivelig stank som kan minne om råttent kjøtt? Du har kanskje tenkt at her må det ligge et dødt dyr i nærheten? Vel, det kan jo være tilfelle. Men kanskje mer sannsynlig har du kjent lukten av stanksopp (Phallus impudicus). I vindstille skog kan et menneske med normal luktesans vanligvis kjenne lukten på 10 — 20 meters avstand. I motvind kanskje opptil 40 — 50 meter. Det er en sopp man gjerne lukter før man ser den. Insektene — som soppen faktisk prøver å tiltrekke seg — kan sanse “lukten” på flere hundre meters avstand.

Det var den kjente svenske botanikeren Carl von Linné som ga soppen sitt vitenskapelige navn i 1753. Han var kjent for å kalle en spade for en spade, og navnet han ga stanksoppen var intet unntak.

Phallus kommer direkte fra det greske ordet phallos som betyr penis (spesielt en erigert en). Impudicus er latin og betyr skamfull, uanstendig eller uforskammet. Direkte oversatt betyr altså Phallus impudicus “den uanstendige/skamløse penis”.

Denne anatomiske realismen førte til en berømt historisk anekdote fra slutten av 1800-tallet, der Charles Darwins datter, Henrietta, dro på hemmelige ryddeaksjoner i skogen bevæpnet med pinne og kurv. Hun sniffet seg frem til stanksoppene, vippet dem opp med pinnen sin, tok dem med hjem og brente dem i stua for å beskytte de unge tjenestepikenes moral mot det hun anså som et dypt uanstendig syn! Denne historien ble kjent fordi Henriettas niese, Gwen Raverat, skrev om tantens bisarre hobby i sine memoarer (Period Piece, 1952).

Foto: Stanksopp (Phallus impudicus), Gard Reian, August 2024

Luktkjemi

Før “fallosen” til stanksoppen titter opp av bakken har soppen form som en hvit kule som ligger helt eller delvis nedgravd. I dette stadiet kalles soppen for hekseegg, og lukter veldig lite. (Hekseegg anses faktisk som spiselig og sies å smake som grønne erter!) Kjemiske analyser viser at de dominerende luktstoffene i dette stadiet er 1,4-dimetoksybenzen (som har en søt, blomsteraktig duft) samt de vanlige C8-sopparomaene. Mer om soppers generelle luktkjemi i denne atikkelen:

Smaken av sopp

I det modne stadiet, når det grønne slimlaget (glebaen) på hatten eksponeres, eksploderer produksjonen av illeluktende stoffer. Hovedsynderen som gir lukt av kloakk og råttent kjøtt er dimetyloligosulfider, og kanskje spesielt dimetyltrisulfid (DMTS).

Disse stoffene dannes når soppen bryter ned svovelholdige aminosyrer som metionin og cystein. Sammen med svovelukten skiller stanksoppen ut 2-fenylacetaldehyd og 2-fenyletanol, begge stoffer som minner om feromoner for spyfluer og enkelte billearter. DMTS er nøyaktige det samme stoffet som dannes i tidlig stadium av forråtnelse av kjøtt.

Foto: Et delt “hekseegg” av stanksopp (Phallus impudicus), Gard Reian, August 2024.

Nesen til en spyflue er designet for å oppdage nettopp DMTS på lang avstand. Stoffet signaliserer: "Her er det et dødt dyr hvor du kan legge eggene dine." Man kan nærmest si at soppen hacker dette kommunikasjonssystemet ved å skille ut nøyaktig samme stoff.

Slimlagets uvanlige biokjemi

I tillegg til disse luktstoffene inneholder slimlaget en mengde med soppsporer og noen sukkerarter. Fluene spiser dette sukkeret og får i samme sleng med seg en mengde sporer. Sporene passerer uskadet gjennom fluenes fordøyelse og spres på den måten til nye områder.

Foto: Glebaen til stanksopp (Phallus impudicus), et illeluktende festmåltid for spyfluer. Gard Reian, August 2024.

Man har også funnet en biokjemisk sjeldenhet i stanksoppens slimlag. Det inneholder hyaluronsyre, en polymer som er svært vanlig i dyr og mennesker (for eksempel i hud og ledd), men en sjeldenhet i soppriket. I tillegg finner man høye mengder av allantoin i slimet, et stoff som i forsøk med rotter har vist seg å kunne virke cellefornyende, betennelsesdempende og hudhelende. Disse egenskapene har skapt et marked for kremer, ekstrakter og piller av stanksopp, spesielt i Øst-Europa. Et eksempel er dette produktet, som lover bedre hud, sterkere skjelett og bedre libido. Alle er effekter jeg ville tatt med en stor klype salt! Bortsett fra kanskje sårheling finner jeg ingenting i forskingen som støtter disse lovnadene.

Foto: Stanksopp (Phallus impudicus) med spyflue, Gard Reian, August 2024.

Koblingen til grevlinger

Da jeg gjorde research om stanksopp kom jeg over en interessant studie fra University College i Cork, Irland. (Sleeman, Jones, Cronin; 1997). De undersøkte flere store grevlinghi og fant at det var vanlig å finne samlinger av stanksopp i nærheten av grevlinghi. Nær 60 % av alle stanksoppene de fant befant seg i en omkrets på 24 — 39 meter fra inngangen til hiet. I studien diskuterer forskerne årsaken til dette underlige mønsteret. Teorien knyttes direkte til insektene (spyfluene).

Fluene tiltrekkes av grevlinghi fordi det er et stabilt tilfang av organisk materiale i og rundt hiet, både i form av grevlingens avføring og døde grevlingunger (det er kjent at det er ganske høy dødelighet blant grevlingunger). Stanksoppen har lært seg å utnytte de samme fluene til å spre sine sporer. Forskerne i nevnte studie testet også hvordan fluene reagerte på slim fra stanksopp i en laboratoriesetting og fant ut at slimet hadde en laksativ effekt på fluenes fordøyelse. Tiden det tok fra inntak til avføring passet sammen med avstanden fluene kunne tilbakelegge og omfanget av stanksopp rundt grevlinghiene de undersøkte.

Takk

Takk for at du har lest så langt! Hvis du likte dette, del gjerne med andre. Og legg gjerne igjen en kommentar med ris, ros eller spørsmål om denne artikkelen eller annet sopprelatert.