Pluggsopp

En russisk rullett som kan pågå i flere tiår.

Pluggsoppen (Paxillus involutus) er en ganske vanlig sopp og er utbredt over hele den nordlige halvkule. Det er en ganske anonym brunaktig/beige sopp. Den kjennes igjen på nedløpende gulhvite skiver som blir brunflekkede ved trykk og innrullet hattekant. Hatten kan bli opptil 15 cm i diameter. Sporepulveret er brunt. Den har fått navnet pluggsopp da stilken kan minne om en treplugg som er satt ned i bakken. Paxillus er latin for “liten plugg” og involutus er latin for innrullet, noe som beskriver den innrullede hattekanten på yngre sopper. Som med mange sopper er også pluggsoppen et artskompleks med ulike arter tilknyttet ulike trær og jordsmonn (Henrici, 2014).

Foto: Pluggsopp (Paxillus involutus), Gard Reian, juli 2024.

Pluggsoppen er et godt eksempel på at utseende (morfologi) ikke alltid matcher slektskap (fylogeni). Pluggsoppen har skiver under hatten, men tilhører faktisk rørsoppordenen (Boleates, som eksempelvis steinsopp). Pluggsoppen har skiver fordi evolusjonen har funnet opp skiver flere ganger uavhengig av hverandre. At en sopp tilhører rørsoppordenen (Boleates), betyr ikke at den må ha rør under hatten – det betyr bare at den deler en felles stamfar med steinsoppen. Hos vanlige skivesopper sitter skivene godt fast i hatten. På pluggsopp kan man enkelt løsne hele skivelaget fra hatten, akkurat som man kan med rørlaget på en rørsopp.

Pluggsoppen har vært kjent som en brukbar matsopp i lange tider og forgiftninger har hørt sjeldenhetene til. De fleste akutte forgiftninger med pluggsopp har opptredt i form av mage-tarm-besvær, oftest ved rå eller dårlig varmebehandlet sopp. Men i 1944 skjedde det noe som skulle endre pluggsoppens status som matsopp.

Julius Schäffer

Julius Schäffer var en høyt respektert tysk mykolog særlig kjent for sitt arbeid med soppslekten Russula (kremler). Sammen med sin kone hadde han spist pluggsopp jevnlig i flere år uten problemer, men i 1944 skulle det ta en brå vending. Etter et måltid med pluggsopp i oktober ble Schäffer raskt syk med oppkast, diaré og høy feber. Hans kone spiste nøyaktig samme mat, men fikk ingen reaksjon. Tilstanden hans forverret seg i løpet av natten, og han ble lagt inn på sykehus dagen etter. Nyrene sluttet etter hvert å fungere og etter 17 dager med store lidelser døde han den 21. oktober 1944. Schäffer står igjen i historien som den eneste kjente moderne mykologen som har dødd av soppforgiftning fra et måltid med sopp han selv hadde identifisert og gått god for. (Pohle, 1995).

Schäffers død antente en viss skepsis i soppmiljøet. En ekspert på sopp kunne vel umulig ha tett feil av arten? Og soppen hadde jo fått tilstrekkelig varmebehandling. Likevel skulle det ta mange tiår før man tok lære av det som hendte. Folk flest fortsatte å spise pluggsopp uten problemer. Det var først utover 1960- og 1970-tallet, da man opplevde en økning av uforklarlige dødsfall knyttet til arten i Sentral- og Øst-Europa, at immunologene fant svaret (Voitk, 2012).

Ikke en gift i ordets rette forstand

Gjennombruddet skjedde ved Medizinische Hochschule Hannover i Tyskland i 1971, der legene og immunologene J. Schmidt, W. Hartmann, A. Würstlin og H. Deicher behandlet to kvinner som begge hadde utviklet akutt hemolytisk sjokk og nyresvikt etter å ha spist pluggsopp – en sopp de hadde spist mange ganger tidligere i livet uten problemer (Schmidt et al., 1971).

Forskerne tok serum (blodvæske uten blodceller og koagulasjonsstoffer) fra de syke pasientene og blandet det med ekstrakt av pluggsopp. Da de introduserte røde blodceller – både fra pasientene og fra friske donorer – i denne blandingen, skjedde det en umiddelbar rekasjon: en del av blodcellene klumpet seg sammen (levring), en del av dem løste seg opp (hemolyse).

Dette beviste at her har vi ikke med en akutt-toksisk gift å gjøre, men snarere en immunreaksjon – en allergisk overfølsomhet. Kroppen danner antistoffer mot et spesifikt, varmestabilt antigen i soppen over flere tiår. For de fleste går dette bra, men for noen «renner begeret til slutt over».

I 1985 beskrev den sveitsiske legen R. Flammer mekanismen mer i detalj (1). Ved en alvorlig allergisk reaksjon mot antigenet i pluggsopp dannes antigen-antistoff-komplekser som klebrer seg til veggene på røde blodceller. Andre deler av immunforsvaret reagerer på disse kompleksene, blodplater involveres og blodet klumper seg sammen og danner små blodpropper overalt i kroppen. Mangel på blodtilførsel og oksygen kan igjen føre til multi-organsvikt. Denne levringen av blodet noen steder i systemet fører til mangel på blodplater andre steder. Resultatet er en grusom blanding av blodpropper noen steder i kroppen, og blødninger andre steder.

Paxillussyndrom

Denne immunreaksjonen på antigener i pluggsopp har passende nok fått navnet paxillussyndrom, fra soppens latinske navn Paxillus involutus. Det bør nevnes at tilstanden er sjelden. Et litteratursøk på engelsk og tysk fant frem til 14 tilfeller totalt, hvorav 6 fikk dødelig utfall. Det er nok ikke en overdrivelse å si at millioner av mennesker har spist denne soppen gjennom hele livet uten problemer. Det er ingen kjente dødsfall fra pluggsopp i Norge.

Per 2026 vet vi fremdeles ikke hvilket stoff i pluggsoppen som kan forårsake paxillussyndrom. Vi vet ikke om de som har blitt syke har hatt en underliggende tilstand som har gjort dem ekstra sårbare. Vi vet heller ikke om syndromet er tilknyttet kun enkelte underarter av pluggsopp, eller hele artskomplekset. Det vi kan si er at man bør definitivt holde seg unna denne soppen som mat! Det er rett og slett ikke noe vits å ta sjansen når det er så mye annen god matsopp der ute i vårt langstrakte land.

Digresjon - kjempetraktmusserong

Kjempetraktmusserongen er en stor hvit skivesopp der skivene også lett kan løsnes fra hatten, og på 1800-tallet trodde man derfor denne var beslektet med pluggsoppen. Den svenske mykologen Elias Magnus Fries ga den navnet Paxillus giganteus i 1874: “den store pluggsoppen”. Noe senere fikk den navnet Leucopaxillus giganteus: den store hvite pluggsoppen. Etter nyere genetiske undersøkelser har den i nyere tid fått navnet Aspropaxillus giganteus, så navnearven paxillus fra pluggsoppen henger igjen den dag i dag!

Takk!

Takk for at du har lest så langt! Hvis du likte dette, del gjerne med andre. Og legg gjerne igjen en kommentar med ris, ros eller spørsmål om denne artikkelen eller annet sopprelatert.

Kilder

(1) Paxillus-Syndrom: Immunhämolytische Anämie nach Paxillus involutus-Einnahme. Schweizerische Rundschau für Medizin Praxis / Revue Suisse de Médecine Praxis, 74(37), 997–999.

Hva er egentlig sopp?