Krittøsterssopp (Pleurocybella porrigens), på engelsk kjent som «Angel Wings» og i Japan som «Sugihiratake», var lenge ansett som en trygg og velsmakende matsopp i store deler av verden.
Etymologi: Pleuron: Gresk for «side» eller «sidelengs». (Det er det samme ordet vi finner i pleura – lungehinnen – og i navnet på vanlig østerssopp, Pleurotus). Kýbe: Gresk for «hode» (sopphatten). -ella: En latinsk diminutiv-endelse som betyr «liten». porrigens: latin for «utstrakt».
Tragedien i Japan (2004)
Dette synet endret seg imidlertid drastisk høsten 2004 etter en rekke mystiske dødsfall i Japan. I løpet av høsten 2004 ble det — etter inntak av krittøsterssopp — rapportert om 59 tilfeller av akutt hjerneskade (encefalopati), og 17 av disse tilfellene hadde dødelig utfall. Det som raskt ble klart var at alle de rammede hadde én ting felles: de led av kronisk nyresvikt, og mange gikk aktivt til dialysebehandling. Gjennomsnittsalderen til de berørte var 70 år. Ytterligere ett dødsfall i Japan ble tilskrevet denne soppen i 2009.
Foto: Krittøsterssopp (Pleurocybella porrigens). Jan Eckstein, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons.
Symptomene startet 13 til 18 dager etter inntak av soppen. Til å begynne med var symptomene relativt milde: ustøhet, svakhet i beina og skjelvinger. Dette utviklet seg raskt til alvorlige krampeanfall, bevisstløshet og i verste fall koma og død.
Det har blitt satt spørsmålstegn ved hvorfor dette ikke ble oppdaget før 2004. Man mistenker at det har vært spredte tilfeller også før 2004, men den lange tiden fra inntak til symptomer har nok gjort det vanskelig å trekke koblingen mellom symptomer og en spesifikk sopp, i en allerede alvorlig syk pasientgruppe. En årsak kan være at i 2004 opplevde Japan en uvanlig fuktig og varm periode, noe som førte til en uvanlig stor forekomst av krittøsterssopp. Folk plukket og spiste soppen i relativt store mengder sammenlignet med tidligere år.
Hva er mekanismen?
Det skulle ta forskerne mange år å finne en plausibel forklaring på hvorfor soppen rammer akkurat denne pasientgruppen. Gjennombrudd i forskningen kom i flere omganger mellom 2011 og 2023. Den nåværende hypotesen er at forgiftningen skyldes en kombinasjon av tre ulike stoffer i samspill: pleurocybelline (PC), Pleurocybella porrigens lectin (PPL) og pleurocybellaziridine (PA).
PC og PPL danner et kompleks som bryter ned blod-hjerne-barrieren (blood brain barrier, BBB) slik at PA får fri adgang. Når PA har kommet inn i hjernen, har det de egenskapene som skal til for å ødelegge oligodendrocytter (cellene som lager myelin, det beskyttende stoffet rundt nervene). Dette vil føre til at isolasjonen rundt nervene brytes ned over tid (demyelinisering), noe som gir de alvorlige nevrologiske symptomene man har observert hos pasientene.
Figur: Skjematisk forklaring av forgiftningsmekanisme fra krittøsterssopp hos folk med nedsatt nyrefunksjon. Creative Commons lisens, CC BY-NC-ND 4.0.
Endelig utfall (myelin-nedbrytning) og symptomer er ikke helt ulikt det man ser hos MS-pasienter, der myelinet angripes av kroppens eget immunforsvar, dog med MS tar denne prosessen mye lengre tid.
Hos personer med normal nyrefunksjon vil problemstoffene effektivt filtreres ut i urinen, men hos personer med nyresvikt er hypotesen at det vil hope seg opp i blodet i høye konsentrasjoner.
Normlistestatus i inn- og utland
Etter det japanske utbruddet i 2004 skjedde det en del endringer i anbefalingene rundt omkring. Japan selv anser nå soppen som giftig. Advarselen gjelder for alle, ikke bare nyresyke, ettersom myndighetene ikke kan garantere hva som er et "trygt" inntak eller om friske personer også kan ha ukjente sårbarheter.
Danskene lister den som giftig. Svenskene på sin side har fjernet krittøsterssopp (öronmusling) fra sin liste over matsopper (men de ikke har ikke lagt den til listen over giftig sopp, så de anser den nok ikke som et stort problem). I Norge anses krittøsterssopp fortsatt som spiselig med merknad (bør unngås ved nedsatt nyrefunksjon).
Norge står altså temmelig alene igjen i Skandinavia (og faktisk Vesten generelt) med å opprettholde status som Spiselig. Det illustrerer godt hvor ulikt faglige soppmiljøer vurderer risiko: Enten steng ned alt for å beskytte minoriteten, eller bevar status for friske folk, men opplys godt om mulig fare.
Avslutningsvis
Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om soppkjemi, og dette er ikke første gang inntak av store mengder av én spesifikk sopp har kastet lys over et problem vi ikke visste fantes. Et annet eksempel er riddermusserong, der inntak av store mengder over lang tid har vist seg å kunne utløse rabdomyolyse, en alvorlig og potensielt livstruende tilstand der musklene brytes ned og skilles ut med urinen. Jeg kommer tilbake til riddermusserong spesifikt ved en senere anledning.
Rådet er vel “alt med måte”, kanskje spesielt når det kommer til sopp!
Takk
Takk for at du har lest så langt! Hvis du likte dette, del gjerne med andre. Og legg gjerne igjen en kommentar med ris, ros eller spørsmål om denne artikkelen eller annet sopprelatert.
Jeg spiser alltid så "med måte" 😊. Lettlest og interessant.