Grå blekksopp

Den naturlige Antabusen som nesten ble medisin.

Se for deg denne situasjonen: det er fredag ettermiddag og du har akkurat spist et nydelig måltid med det du trodde var matblekksopp, funnet i din egen hage. For en lykke! Ingen symptomer, alt er som normalt.

Lørdag ettermiddag — ett døgn etter soppmåltidet — drikker du ett glass med øl. Etter 10 minutter begynner du å føle deg uvel. Hjertet hamrer uvanlig fort, blodtrykket faller, du blir svimmel, kvalm og ildrød i fjeset. Hva i all verden er dette for noe!?

Foto: Grå blekksopp (Coprinopsis atramentaria), Gard Reian, 29.09.2022

Grå blekksopp (Coprinopsis atramentaria) og dens ubehagelige effekt sammen med alkohol har vært kjent lenge. Allerede tidlig på 1900-tallet ble fenomenet beskrevet av leger og mykologer. Folk som spiste grå blekksopp for deretter å innta alkohol kunne bli voldsomt syke. Effekten med alkohol kunne opptre så lenge som 3-4 dager etter inntak av grå blekksopp. Reaksjonen lignet på den man kjente fra legemiddelet Antabus, brukt for å få alkoholikere til å ikke ville drike alkohol. Det skulle vise seg at likheten ikke var tilfeldig. Grå blekksopp påvirker den samme biokjemiske mekanismen som Antabus gjør. Senere ble dette omtalt som Coprinus syndrome eller “coprin-syndrom”.

Flere kliniske rapporter beskriver at reaksjonen kan re-utløses ved alkoholinntak opptil 48–72 timer etter soppinntaket.

Hvordan alkohol brytes ned i kroppen

For å forstå hva som skjer må vi se litt på hvordan kroppen håndterer alkohol (etanol). Når vi drikker etanol brytes det ned i to hovedtrinn.

Først omdannes alkohol til acetaldehyd via enzymet alkoholdehydrogenase. Deretter brytes acetaldehyd raskt videre ned til acetat via enzymet aldehyddehydrogenase (ALDH). Acetat går inn i kroppens energiproduksjon og brytes videre ned til vann og karbondioksid som vi puster ut.

Mellomproduktet acetaldehyd er nøkkelen her. Grå blekksopp inneholder coprin, et stoff som hemmer enzymet ALDH, slik at nedbrytningen går saktere og acetaldehyd hoper seg opp i kroppen. Når dette skjer, kommer symptomene nesten umiddelbart: rødming, pulsøkning, kvalme og generell sykdomsfølelse. Dette er i praksis det samme som skjer under en Antabus-reaksjon.

Acetaldehyd er et giftig og svært reaktivt molekyl som kan binde seg til DNA, skade cellemembraner, forstyrre energimetabolismen, skape oksidativt stress og bidra til inflammasjon og kreftutvikling.

Den internasjonale kreftforskningsorganisasjonen IARC har klassifisert acetaldehyd assosiert med alkoholmetabolisme som kreftfremkallende for mennesker. I bunn og grunn kan man si at det er primært acetaldehyd som gjør etanol så skadelig for oss.

Historien om Antabus er nesten like merkelig som historien om soppen.

Disulfiram – virkestoffet i Antabus – ble opprinnelig brukt i produksjon av bildekk og andre industrielle gummiprodukter på 1930- og 1940-tallet. Arbeidere som jobbet med dette stoffet ble syke etter inntak av alkohol og man ante etter hvert en kobling. Den danske forskeren Erik Jacobsen og hans kolleger gjorde noe som ville vært utenkelig i dag: de begynte å teste dette ut på seg selv og andre frivillige, og merket raskt på kropen hvor effektivt det var som alkoholaversjonsmiddel!

Det interessante er at Antabus ble kommersialisert og tatt i bruk før man fullt ut forsto hvordan det virket biokjemisk i kroppen. Først senere ble det klart at stoffet hemmer enzymet aldehyddehydrogenase og dermed fører til akkumulering av acetaldehyd.

Grå blekksopp, et naturlig alternativ til Antabus?

Da man begynte å undersøke grå blekksopp litt mer systematisk på 1950- og 60-tallet var Antabus allerede godt kjent. Dette gjorde denne soppen interessant, da man tenkte at den kunne være en naturlig erstatning for Antabus. Man fant etter hvert ut at soppen ikke inneholdt disulfuriam, stoffet som ble brukt i merkevaren Antabus. Forskerne Lindberg et al. fant i stedet et annet stoff som virket på samme måte, og ga det navnet coprin (fra soppens latinske navn Coprinatus).

Foto: Grå blekksopp (Coprinopsis atramentaria), Gard Reian, 29.09.2022

Dyrestudier utført av Tottmar/Lindberg på 1960- og 70-tallet viste at ekstrakter fra grå blekksopp ga kraftig forsterket toksiske alkoholreaksjoner hos mus og rotter. Til og begynne med så coprin lovende ut, men toksikologiske studier begynte etter hvert å vise problemer på andre områder. Dyreforsøk med høye og gjentatte doser av coprin og beslektede forbindelser viste toksiske effekter på kjønnsceller, skader på testikler og redusert spermieproduksjon. Flere av disse funnene ble rapportert i toksikologiske dyrestudier på rotter og hunder på 1970-tallet, utført av Jönsson et al.

Det er viktig å understreke at dette hovedsakelig gjaldt gjentatte inntak av isolert coprin i relativt høye doser. Det finnes fortsatt ingen kliniske studier som dokumenterer reproduksjonsskade hos mennesker etter vanlig eksponering for grå blekksopp. Men studiene på dyr var nok for å sette stopper for coprin som et potenisellt legemiddel og alternativ til Antabus. En fornuftig føre-var beslutning for et stoff som må tas jevnlig for å ha virkning.

Hvorfor virker det så lenge?

Man skulle kanskje tro at coprin og dens metabolitter blir lenge i kroppen og kan derfor gi symptomer flere dager etter inntak, men det som tar tid er faktisk re-etablering av enzymaktivitet. Coprin brytes ganske raskt ned i kroppen og forsvinner ut. Det som tar tid for leveren er å syntetisere nye ALDH-enzymer, samt å bli kvitt de enzymene som har blitt ødelagt av coprin. Dette kan ta 3-4 dager. Sammenlignet med Antabus, hvis effekt kan vare opptil 14 dager, er dette allikevel forholdsvis raskt!

En liten digresjon: blant en del populasjoner øst i Asia er det en stor forekomst av en genetisk variant av ALDH-enzymet som gjør at det fungerer dårligere. Dette gir opphav til det som er beskrevet som “asian flush” (rød hud i fjeset) og generelt ubehag ved inntak av alkohol. Mekanismen er den samme; akkumulering av acetaldehyd, dog ikke like ille som man ser ved inntak av coprin eller Antabus.

Figur: disulfiram (Antabus) og coprin, to ulike stoffer med samme virkning.

Takk!

Takk for at du har lest så langt! Hvis du likte dette del gjerne med andre. Og legg gjerne igjen en kommentar med ris, ros eller spørsmål.